Dårlig økonomi stoppet ikke ultra-moderne skolenettverk

Hvordan kan en skole, som befinner seg i en fattig kommune, møte kravene om IKT i skolen på en god måte? Prosessen for å finne en god løsning kan være både tung og smertefull. Hobøl Ungdomskole viser vei med sin Linux satsing. Les historien om hvordan de ikke bare har klart å møte dagens krav, men i tillegg har satt opp en løsning som har høy «kulhetsfaktor». Dermed oppnår de å øke interessen til elevene for IKT ved å gjøre det moro, samt imøtekomme forventningene til lærerkreftene på skolen.

Hobøl ungdomskole er lokalisert i Hobøl kommune, Østfold og har ca 200 elever i 8. 9. og 10. trinn. Eksisterende maskinvare var på Microsoft plattform. Hva var de tyngste argumentene for å innføre Linux på Hobøl Ungdomskole? Hobøl kommune er en svært fattig kommune og står på Robek listen. (Hva er ROBEK listen? Klikk her for mer info) Dette gjorde at en investering i ITK måtte ha svært lav kostnadsramme. Det heldige faktum at skolens rektor har gode IT kunnskaper, gjorde det mulig å utforske alternative løsninger til de etablerte og svært kostnadsdrivende løsningene som er mest brukt idag. Skolen satte seg ned og gikk grundig igjennom hva de ønsket å oppnå, hvilke krav som målsettingen utløste og hvilke alternativer som kunne møte behovet.

Målet var å bygge opp ett klasserom med 32 elevplasser, avgrenset av rommets utforming og størrelse, samt å knytte plassene opp til eksisterende IT infrastruktur. Funksjonskravene var klart forankret i en overordnet målsetting:

tekstbehandling, regneark, presentasjongrafikk og Internett.
(Grafisk bildebehandling kom som tillegg.)
Sentral pålogging.
Ett hjemmeområde.

Det eksisterte to vidt forskjellige brukergrupper; Konservative lærere og eksperimentelle elever.

Dermed ble det naturlig å satse på en Linux basert terminalserver løsning. Skolen kikket på flere Linux distribusjoner slik som Debian, Suse, Redhat/Fedora, Xandros, Ubuntu/Edubuntu, Mandriva og Skolelinux (som er en Debian basert “rett-ut-av-boksen” skoleløsning). Etter en grundig vurdering og testing, falt valget falt på SUSE Linux. Dette fordi Novell har en tung referanseliste på sin Entrerprise-10 pakke, bestående av Novell SUSE Enterprise Server 10 (SLES 10) og Novell SUSE Enterprise Desktop 10 (SLED 10). Konklusjonen kom etter å ha testet «Eval utgaven» til Novell i to brukerforhold.

Novell kunne presentere følgende løsning på skolens utfordringer:

1.Lav terskel inn for konservative brukere.
GNOME desktop passet utmerket her. En container under Datamaskin-knappen nede til venstre, svært enkelt å konfigurere med OpenOffice Writer, Calc og Impress. I tillegg var Firefox og Nautilis (filbehandler) allerede der. Ellers var elementene på desktopen kjent.

2.”Høy kulhets-faktor” for elever.
GNOME har Xgl 3D på desktop. Kube med fire arbeidsflater og flagrende vinduer som var svært enkelt å konfigurere.

Sentral pålogging.
LDAP autentisering ble valgt. Det vil si at alle 220 brukerne er registrert som LDAP-brukere på terminalserveren, med eget brukernavn og passord. Dette imøtekom ønsket om at brukerne kan sette seg ned ved hvilken som helst ledig maskin og logge seg inn – på terminalserveren.
Et hjemmeområde.
LDAP brukerne ble tildelt hvert sitt hjemområde /home/bruker på teminalserveren. Mappen /home ble deretter sendt ut over spredenettet med NFS. Dette betyr at når brukerne har logget seg inn, så ser de sitt eget filsystem, /home/Desktop osv, uavhengig av hvilken klient de har logget seg inn på.
Novell SUSE har en svært god struktur i sin Enterprise-10 løsning og de har skolelisenser på klient og server til priser kommunen kan leve med, derfor falt valget naturlig på Novell SUSE Entrerprise 10. Installasjonen og konfigurasjonen ble i all hovedsak gjort i grafisk brukergrensesnitt.
Klientmaskin.
For å få prisen ned, ble det jobbet svært mye for å finne en klient og en flatskjerm til svært lav pris. Tilbud ble innhentet fra leverandører av ferdige bokser og fra e-shops for selvbygging.
Skolen endte opp med komponenter fra Linuxbutikken.no

Nå startes ett nytt prosjekt opp, nemlig å koble opp de gamle windows baserte PC'ene mot det nye, flotte nettverket. Løsningen er tenkt basert på Samba og testingen starter opp nå med to win2000 arbeidsstasjoner koblet opp til en test terminalserver. Her skal LDAP autentisering og NFS testes grundig ut før det eventuelt rulles ut i full skala.

Hvodan ser fremtiden ut?.
«Det er ikke noe som tyder på at Hobøl kommune får god råd med det første.» uttaler skolens IT ansvarlig, Firak Gudbrandsen « Det er heller ikke noe som tyder på at Microsoft kommer til å legge inn årene med det første. Det er mye som tyder på at Apple dreier seg mot forbrukermarkedet med ”eplene” sine, sammen med NeoOffice»
«På denne bakgrunn ser jeg for meg at vi kommer til å fortsette med Linux på såvel desktop som på server i tiden som kommer. Vi kommer til å beholde Windows XP på desktop der de er, med de lisenser vi har. Det er en visjon å få ut noen få Macer på kunst og håndverk linjen, knyttet opp mot nåværende Linux terminalserver via samba. Videre er det svært lite trolig at vi kommer ut med Windows Vista. Likeledes er det svært lite trolig at vi kommer til å investere i Microsoft 2007.
Elevarbeider på filformatet .docx konverterer vi til .doc med NeoOffice på min museale G4 Mac Powerbook inntil videre. Lærerne er aktive i å lære elevene til å lagre i .doc format MS-Word 2007» avslutter Firak entusiastisk.

En viktig ting å nevne er at Firak slett ikke er noen IT nerd med tonnevis av kunnskap om nettverk og serverdrift. Hans styrke ligger i bruk av Office produkter og deres funksjonalitet. Selvsagt er han fylt med både lærevilje og interesse for nye ting, og disse egenskapene er faktisk det som skal til for at også din skole kan begynne å frigjøre midler på IT budsjettet, og bruke det lokalt istedenfor å putte dem i lommen på rike amerikanere ;)

Vi gratulerer Hobøl ungdomskole med ett godt gjennomført IT prosjekt, og ønsker dem lykke til videre!