Hvilken distro bør jeg velge?

Linuxskolen del 12 (LINUXmagasinet 1/2004)

Spørsmålet: Hvilken Linux-distribusjon skal jeg bruke? - dukker stadig opp. Valgene er mange. Her prøver vi å gi noen tips, og tar bl.a. hensyn til betydningen av sertifiserings-prosesser.

eg var i Steinkjer på HINT (Høyskolen i Nord-Trøndelag) og holdt foredrag om Linux, og fikk etter fore-draget det vanlige spørsmålet om hvilken Linux-distribusjon man bør bruke? Hva anbefaler du? Jeg har også tidligere blitt forbundet med Red Hat Linux, men har en lab med det meste...

hva bruker jeg selv?
Privat hjemme kjører jeg to stasjonære maskiner med Red Hat Linux (www.redhat.com). Den ene maskinen er en Dell Latitude XPi CD med en 133 Mhz Intel Pentium prosessor, 64 MB RAM og en 6 GB harddisk (oppgradert fra 750 MB). Maskinen kjører Red Hat Linux 8.0 og er min WEB-tjener (www.elboth.no). Den kjører også i tillegg sendmail (smtp), NFS, Proxy (Squid) og SAMBA. Egentlig er det dumt å kjøre denne som en Squid proxy-server i tillegg, da maskin-en har altfor lite minne. Squid cacher som de fleste vet det meste i minnet. Denne maskinen vil jeg i nærmeste framtid bytte ut med en kraftigere maskin og med en annen Linux-distribusjon. Den andre maskinen er en Dell Dimension XPS. Dette er en dualboot-maskin med både Windows XP og Red Hat Linux 9.0. Maskinen brukes av min sønn.

Jeg har også tre stasjonære maskiner til, disse brukes både som arbeidsstasjoner og servere. Den ene er en Sun Ultra 5 (64 bits maskin) som kjører SuSE (www.suse.com) Linux 7.3. Den neste maskinen er en Dell Optiplex som kjører SuSE Linux 9.0. Den siste maskinen er en 800 Mhz Compaq Deskpro EN. Dette er min Skolelinux-maskin (www.skolelinux.no). Skolelinux-distribusjonen med full pakke krever faktisk svært får ressurser, og hadde fungert helt OK på en 300 MHz maskin. På min laptop Dell Precision M40 har jeg nå gått fra Red Hat Linux 9.0 til Fedora. Jeg regner med at flere av leserne som har brukt Red Hat Linux har gjort det samme.

hvilken linux hjemme?
Skal du installere Linux privat kan du prinsippet bruke en hvilken som helst distribusjon. Det som styrer det er dine behov (hva ønsker du å ha med i en ferdig distribusjon og hva slags maskinvare har du?), støtte for styreprogrammer (devicedrivere) og selvfølgelig din lommebok. Mange sverger til Mandrake (www.mandrake.com) som gir mye mer funksjonalitet enn det som følger med en standard Red Hat Linux-distribusjon. Enklere installasjon enn Skolelinux med Debian finnes ikke. Det beste og mest uavhengige valget er en standard Debian-distribusjon (www.debian.org) som understøtter synkront 11 forskjellige maskinvareplattformer samtidig som alt er GPL. For noen kan installasjon og utvalg av styrepro-grammer gjøre at Debian blir for vanskelig. På den annen side skjer det mye rundt Debian, og snart kommer en ny installer med betraktelig enklere rutiner. Debian får i disse dager faktisk mye input fra Skolelinux-prosjektet.

Ønsker du en Linux som er mest mulig lik Windows og som gir deg den enkleste overgangen er kanskje Lindows (www.lindows.com) alternativet for deg? Har du eldre maskiner med begrenset maskinvare dvs. klokkefrekvensen er under 200 Mhz (Pentium), harddisk-kapasiteten er under 1 GB og minne er under 65 MB, kan alternativet for deg være å prøve mini-distribusjonene som f.eks. Morpix og Peanut. Med disse distribusjonene har du også muligheten til å laste opp Linux fra en bootbar CD. Sitter du med enda eldre maskinvare kan du glemme å kjøre GUI, men kan fint bruke maskinen din som brannmur, SAMBA- eller web-server.

konsernkritisk bruk
Hvilken Linux-distribusjon du skal velge i det private næringsliv er faktisk en helt annen historie. På min tidligere arbeidsplass hadde vi standardisert på SuSE Linux, andre steder er Red Hat Linux tungt inne. Hvorfor brukes primært SuSE og Red Hat Linux i næringslivet i stedet for Debian? Grunnen er at næringslivet har IT-systemer som aldri skal være nede. Ja, du har hørt om 24/7. I private bedrifter (faktisk også i stat og kommune) finner du mange virksom-hetskritiske systemer. Jeg kan blant annet nevne banksystemer med tilhørende bankterminaler, regnskapsystemer med tilhørende ordre/fakturasystem. Hva tror du SAS hadde tapt hvis bookingsystemet var nede en hel dag? Hvor stort det økonomiske tapet hadde vært hvis alle Rema-butikkene i Norge ikke fikk varene sine? Alt på grunn av at ordresystemet hadde vært nede. Slik kan vi fortsette. Hadde du sittet som IT-direktør i noen av disse selskapene og IT-systemet hadde vært nede i over 24 timer, ville du med stor sannsynlighet måtte se deg om etter en ny jobb!

Eksempel på en applikasjonsarkitektur for en større bedrift kan være SAP og Movex. Mange større bedrifter i dag bruker SAP til regnskap/lager og økonomi. I SAP i dag skjer all ny utvikling først på Linux for deretter å porteres til de andre UNIX operativsystemene som f.eks. HP-UX og Sun Solaris. I tillegg er det en egen porting til Windows for de som tar risikoen å kjøre konsernkritiske applikasjoner på det systemet. Selv om Linux er referanseoperativsystemet for SAP, er det kun bestemte distribusjoner med tilhørende patcher som er sertifisert til å virke sammen med mellomvaren og maskinvaren som en bedrift bruker. En måte å se helheten på, er å bruke OSI-modellen som er en teoretisk nettverksmodell. Denne modellen består av 7 lag; Fysisk, Data Link, Nettverk, Transport, Sesjon, Presentasjon og Applikasjon. Maskiner kommuniserer med hverandre først gjennom det fysisk laget og deretter gjennom lag for lag til applikasjonslaget. Alle disse lagene og tilhørende maskinvare må være sertifisert for at en drifts- eller programvareleverandør skal kunne gi garanterte oppetider. Siden de fleste i dag bruker Ethernet som aksessmekanisme og TCP/IP-transport, kan vi si forenklet at vi har dekket de 5 første lagene (TCP-applikasjonene som telnet, ftp går opp til lag 7 i OSI-modellen) med Ethernet som aksess og TCP/IP som transport (husk OSI-modellen er en teoretisk modell). Vi har avhengigheter mellom alle lagene i OSI-modellen dvs fra lag 1 til lag 7. Fra lag over 5 til lag 7 har vi applikasjonlaget av operativsystemet, databasen og applikasjon som skal brukes. Ønsker du derfor f.eks. å kjøre SAP på en DELL PowerEdge- eller HP ProLiant-maskin må følgende kombinasjoner sjekkes: Red Hat Linux med tilhørende mellomvare (TCP/IP), Oracle database, server (dvs PC med tilhørende disk subsystem og nettverkskort som har grensesnittet mot lag 1 OSI-modellen – ethernet).

høye oppetider krever etablert teknologi
Du vil finne ut at kun visse kombinasjoner går sammen og har leverandører som er villige til å gi garantier. Desto høyere krav desto strengere blir kravene til de enkelte komponentene. Høye krav til oppetider resulterer også at valgene du står igjen med er gammel teknologi. Det er nemlig erfaringsmateriale over tid som kan si noe om nedetid. Vi har alle lagt merke til hvor lenge etter Red Hat og SuSE ligger på sine serverprodukter (SuSE Linux Standard Server 8 og Red Hat Enterprise Linux) med f.eks. gammel versjon av Apache, MySQL, Sendmail (smtp), NFS etc. Aktuelle PC-servere kan her være fra DELL, HP eller IBM og Fujitsu Siemens Computers. Du kan også finne andre PC-leverandører som på verdensbasis har godkjent sine produkter mot programvaresamarbeids-partnere som SAP, Lawson, Movex, BEA, DB2 (IBM), Oracle (også Oracle-applikasjoner, f.eks. FI), Informix, Sybase, Novell etc. På mini- og stormaskinsiden finner du selskaper som IBM (SuSE Linux), SGI og Sun. Alle disse har sertifiseringsprosesser med sine samarbeidspartnere som selvfølgelig innbefatter alt fra det innebygde 1 Gb/s nettverkskortet til tilhørende applikasjonsprogramvare som f.eks. kan være Oracle regnskapsystemer.

komponenter som inngår
i en sertifiseringsprosess
- Maskinvare
- Transportlaget
- Mellomvare
- Database
- Operativsystem
- Applikasjon

Komponenter
som må godkjennes
Ønsker du garanterte oppetider på din applikasjon, kreves det en unik samling komponenter før en profesjonell ekstern driftsleverandør tar ansvar. En innstilt løsning vil i de fleste tilfeller bestå av en relativt stor detaljeringsgrad med hensyn til versjoner og patchnivå. Drifter du løsningen selv, tar de enkelte underleverandørene kun ansvar hvis du har satt sammen en løsning som det finnes erfaringsmateriale fra, og at det eventuelt har vært kjørt en sertifiseringsprosess rundt løsningen. Har du en liten IT-avdeling med begrensede ressurser, kan det også være trygt med en worldwide supportavtale med en av de store Linux-distributørene som f.eks. Red Hat og SuSE. I tillegg til sertifiseringsprosessene mellom de forskjellige lagene kommer slike selvfølgeligheter som:

1) HA-løsninger, duplisering failoverløsninger, backup/restore-vinduer etc.

2) Bruk av standarder (alt fra OS image til dokumentasjon) og rutiner som kan være basert på ITIL (IT Infrastructure Library).

Men disse siste momentene kommer vi til å ta opp som egne artikler i kommende utgaver av LINUX-magasinet.

PS: For de leserne som savner sin Linux-distribusjon i denne artikkel så må jeg bare beklage. Jeg har en mer komplett liste over de mest brukte Linux-distribusjonene i boka mi «Boken om Linux». Med de alternativene som er nevnt her (utenom Linux minidistribusjonene) dekkes mer enn 90% av det vestlige Linux-markedet. Kanskje jeg skulle droppet alle de kjente Linux-distribusjonene i vesten og snakket om Red Flag som Kina bruker? Denne distribusjonen har voldsom momentum med et vekstpotensial på 1.1 milliarder kinesere....