
|
 |
Linux og nettverk - ikke noe å grue seg til! (1. del)
|
|
Linuxskolen del 3 (LINUXmagasinet 2/2002)
Linux og nettverk - ikke noe å grue seg til! (del 1)
Jeg avsluttet forrige artikkel med å love en gjennomgang av Linux og nettverk. Det skal jeg gjøre et forsøk på å forsvare her. Temaet er såpass omfattende at jeg deler det i to.
Noen, og da helst de nye Linux-brukerne anser kanskje dette området som et av de verste hindrene for å ta i bruk Linux. Dette er egentlig ganske synd all den tid sannheten er at i de fleste tilfeller er Linux enklere å få på nett enn de fleste andre plattformer, inkludert Windows som mange av disse nye kommer fra. Hvordan kan jeg så si dette, spør kanskje noen? Vel, 7 års bruk av Linux hvor jeg har fulgt utviklingen i verktøy og administrasjonsprogrammer veier tungt. Ikke det at jeg har vært «totalt avholden» fra Windows eller andre OS’er i denne tiden, men hovedvekten har ligget på Linux. Jeg har vært med fra den tiden hvor man MÅTTE lese man-sider, howto’s og readme’s for å få koblet seg opp, for ikke å glemme alt man måtte lese bare for å finne ut hva man måtte laste ned av komponenter for å få Linux installert. I mitt tilfelle var dette Slackware i januar 1995 som jeg etter mange readme’s osv lastet ned fra USA via et nyinnkjøpt USRobotics Sportster 28800. Det er vel unødvendig å si at med 70-80 MB tok dette tid.
Noe av det beste med Linux i nettverkssammenheng er at man med de nye distribusjonene som Redhat 7.2, SuSE 7.3 osv. som regel slipper unna mye av arbeidet man før måtte igjennom for å få nettet opp. Disse nye sammensetningene av Linux med GODE installasjonsprogrammer søker selv opp de fleste nettverksenhetene du måtte ha i maskinen din. Unntaket er selvfølgelig slike ting som modem av forskjellige slag eller andre enheter som tilkobles via serieport e.l. Disse er allikevel enkle å sette opp selv. Enten ved hjelp av selvlagde script eller ved å benytte noen av de etterhvert mange programmene for dette som kppp, netconf etc. Hva slags nettverksenheter kan du så forvente støtte for i Linux?
gsm mobiltelefon
Svaret på dette spørsmålet har blitt lengre og lengre for hver ny kjerne som har kommet ut. I tillegg foregår det mye utvikling utenfor selve kjerne-treet og et eksempel på dette kan være gnokii (www.gnokii.org) som lar deg koble deg opp på internet eller mot lokalt intranett med din Nokia GSM mobiltelefon. Dette er faktisk ene og alene årsakentil at jeg fortsatt benytter min gamle 5110! Den er fast ledsager på reiser i inn- og utland, og lar meg enkelt koble opp laptoppen mot serveren på jobb slik at jeg når epost og resten av internet. OK! Ikke akkurat en billig løsning, men med ansvaret for den daglige driften et observatorium med egne undergitte og gjestende forskere sier det seg selv at man ikke kan melde seg ut selv om det er langt til nærmeste internet-kafè. Man får heller lage seg gode online-vaner i slike tilfeller. Med dette mener jeg som feks. først laste ned post, koble av, lese og svare på post før man så kobler opp og sender. Surfing på web??? Nei takk ! Kun det mest nødvendige over mobilen, men det fungerer. Hvordan går så dette til? Det første du behøver er selvfølgelig en mobiltelefon, og foreløpig må den være av merket Nokia.
Følgende typer er støttet:
+ 6110|6130|6150|6190|5110|5130|5190|3310|3210
+ 3110|3810|8110|8110i
+ 2110|2140|6080
+ 640
+ 5160|6160|6185
+ 6210|7110
Støtte for disse er planlagt:
+ Dancall 2711
+ 8210|8250
+ Ericsson GA628 eller lignende
Du behøver selvfølgelig også en kabel mellom telefonen og serieporten på maskinen. Denne kan du enten kjøpe ferdig i butikken hvor de selger slike telefoner, eller du kan lage den selv. Det finnes flere plasser på nettet hvor oppskriften finnes. For min 5110 benytter jeg den kabelen som fulgte med Nokia Datasuite, DAU-SP. For nyere telefoner som 7110 osv må du over på en annen kabel, DLR-3. Når dette er på plass:
1. Først henter du gnokii-0.3.x.tar.gz og installerer iht til INSTALL-filen.
2. Kopier filen gnokiirc som ligger i Doc/sample/ til /etc og rediger denne til din telefon.
3. Opprett så en ny gruppe på maskinen hetende gnokii og legg deg til denne gruppen ved å redigere /etc/group. De forskjellige filene i gnokii vil få gruppe root:gnokii automatisk i forbindelse med installasjonen.
4. For å kunne kommunisere med telefonen må gnokii opprette en device /dev/gnokii. Dette gjøres av et program som heter mgnokidev. For at du skal få gjort dette som vanlig bruker må du derfor sette dette programmet suid root med chmod u+s /usr/sbin/mgnokiidev. I tillegg må du sette ttySx (hvor x tilsvarer din com-port) kjørbar for deg. Dette kan feks gjøres slik: chmod 755 /dev/ttySx.
5. Koble opp telefonen og kabel. Kjør så følgende kommando og se på displayet; “ /usr/sbin/gnokiid”. Dersom alt er rett skal displayet lyse opp og fortelle deg at tilbehør er koblet til. Jeg går ut fra at dette er ok !
6. Sørg for at de nødvendige ppp-saker er installert på pc’en. Dette er feks. ppp-2.4.1-2 i mitt tilfelle under RH 7.2. For at du skal kunne starte pppd som vanlig bruker må også denne settes suid root med samme kommando som for pkt. 4.
7. Redigèr så /etc/ppp/pap-secrets slik at den passer ditt brukernavn og passord på den plassen du vil koble deg opp. Ikke det du har på DIN maskin.
8. Nå behøver du noen script for å gjøre det hele perfekt:
/etc/ppp/peers/demon-gnokii
# Oppkobling
/dev/gnokii 115200
modem crtscts defaultroute
connect ‘chat -v ABORT BUSY ABORT ERROR ABORT “NO CARRIER” “” AT K-AT-OK ATD004776148457 CONNECT’
user MyRemoteUsername
noauth
mtu 296
debug
#
/usr/local/bin/start-nokia-ppp
#!/bin/sh
# clear screen
tput clear
# Dreper gamle gnokiid dersom de skulle ligge i veien fra før
echo «Killing all old gnokiid’s.....»
echo “Please wait......”
/usr/sbin/killall /usr/sbin/gnokiid
wait
# Dreper xgnokii dersom jeg tilfeldigvis har denne oppe
echo «Killing all xgnokii’s.......»
echo “Please wait.....”
/usr/bin/killall /usr/X11R6/bin/xgnokii
wait
tput clear
echo “Starting the gnokii daemon.....”
sleep 2
echo “Please wait for a few seconds while the daemon is activated.....”
/usr/sbin/gnokiid &
sleep 10
#lang pause fordi det tar litt tid før gnokiid er startet
echo «gnokiid started.»
echo “Starting the call to MyRemoteSite......”
/usr/sbin/pppd call demon-gnokii
exit
#
9. Nå er du klar !
Gjør begge scriptet over kjøbart med ‘chmod a+x /usr/local/bin/start-nokia-ppp’
Detter kjører du det mens du som root bruker ‘tail -f /var/log /messages’ for å sjekke oppkoblingen første gangen.
Dersom alt nå er ok vil dette se noe slik ut:
/var/log/messages
min log i forbindelse med oppkobling med gnokii:
Mar 14 22:01:22 antares pppd[4929]: pppd 2.4.1 started by kolbekk, uid 500
Mar 14 22:01:23 antares chat[4930]: abort on (BUSY)
Mar 14 22:01:23 antares chat[4930]: abort on (ERROR)
Mar 14 22:01:23 antares chat[4930]: abort on (NO CARRIER)
Mar 14 22:01:23 antares chat[4930]: send (AT^M)
Mar 14 22:01:23 antares chat[4930]: expect (OK)
Mar 14 22:01:23 antares chat[4930]: AT
Mar 14 22:01:23 antares chat[4930]: ^M
Mar 14 22:01:23 antares chat[4930]: OK
Mar 14 22:01:23 antares chat[4930]: — got it
Mar 14 22:01:23 antares chat[4930]: send (ATD004712345678^M)
Mar 14 22:01:23 antares chat[4930]: expect (CONNECT)
Mar 14 22:01:23 antares chat[4930]: ^M
Mar 14 22:01:23 antares chat[4930]: ATD004712345678
Mar 14 22:01:23 antares chat[4930]: ^M
Mar 14 22:01:30 antares chat[4930]: ^M
Mar 14 22:01:30 antares chat[4930]: CARRIER^M
Mar 14 22:01:40 antares chat[4930]: ^M
Mar 14 22:01:40 antares chat[4930]: CONNECT
Mar 14 22:01:40 antares chat[4930]: — got it
Mar 14 22:01:40 antares pppd[4929]: Serial connection established.
Mar 14 22:01:41 antares pppd[4929]: Using interface ppp0
Mar 14 22:01:41 antares pppd[4929]: Connect: ppp0 (—) /dev/gnokii
Mar 14 22:01:45 antares kernel: PPP BSD Compression module registered
Mar 14 22:01:45 antares kernel: PPP Deflate Compression module registered
Mar 14 22:01:45 antares pppd[4929]: Unsupported protocol ‘NETBIOS Framing Cont
rol Protocol’ (0x803f) received
Mar 14 22:01:45 antares pppd[4929]: not replacing existing default route to et
h0 [192.168.1.2]
Mar 14 22:01:45 antares pppd[4929]: local IP address 192.168.1.3
Mar 14 22:01:45 antares pppd[4929]: remote IP address 192.168.2.217
Linjen om NETBIOS..... fører ikke til noen problemer og skydes at jeg kobler meg opp til en NT-server som vel forventer ting jeg ikke kan tilby. Linjen under om at den ikke bytter ut default route skyldes at jeg utførte denne testen med mitt PCMCIA nettverkskort installert og operativt for å ha kontakt med lokalnettet. Når jeg bruker GSM-oppkobling har jeg jo ikke dette kortet i maskinen og rutingen blir satt opp slik den skal i forbindelse med oppkoblingen. VOLA !! Du er på nett med GSM på LINUX.
ethernet
Nå er jo imidlertid ikke denne måten å koble seg på nett den mest vanlige, men jeg syntes det var verdt å nevne i denne sammenhengen at det faktisk fungerer på Linux. Ingen grunn til å drasse på en Windows-maskin av den grunn mao.
Den mest vanlige måten å koble opp Linux er nok utvilsomt via et vanlig Ethernet nettverkskort. Linux støtter de aller fleste av disse. Er du i tvil om ditt kort, sjekk: http://www.linuxdoc.org/HOWTO/Hardware-HOWTO/nic.html. Den enkleste måten å koble seg opp på nettet er faktisk ved å gjøre dette under installasjonen av Linux. De fleste nye installasjonsprogrammer søker opp ditt nettverkskort (også PCMCIA-kort) og lar deg sette opp dette før installasjonen er ferdig. Det eneste du behøver å vite da er:
· Navnet din pc skal ha i nettet.
Eks fra mitt nett: antares.arctic-linux.tnett.no
· Domenenavn:
arctic-linux.tnett.no
· Netmask:
255.255.255.0
· Default gateway (ip adr. til den interfacen som er utgang mot internet) Hos meg:
192.168.1.2 (denne bruker så ip-forwarding mot det reelle nettverkskortet jeg har mot Internet)
· DNS (domain name server som lar deg bruke navn som www.linuxmagasinet.no i stedet for en ip adr. bestående av bare tall som er vanskelige å huske for oss dødelige). Jeg kjører egen DNS og bruker således:
192.168.1.1
Dette skulle være nok. Resten vil normalt bli satt opp av Linux automatisk. Du skulle nå kunne nå valgte maskiner i lokalnett eller internet. Skulle du under installasjonen ikke få opp muligheten til å sette opp nettverk betyr dette sannsynligvis at du har et kort som er litt spesielt, feil IRQ eller lignende, men dette er nok mere uvanlig enn vanlig. Hva kan du gjøre i slike situasjoner? Vel, finne ut hvilket kort du har er første steg. Dette kan gjøres på flere måter. Den letteste er å undersøke boot-loggen å se om det står noe der om kortet. Dette er en fil som Linux opprettet under hver boot av maskinen, og du kan se innholdet ved i en terminal kjøre denne kommandoen: “dmesg |less”
Du kan nå scrolle deg igjennom filen og se etter referanser til dette kortet. Står det ingenting der bør du nok åpne maskinen og se etter. Er du heldig er dette et kort som er støttet i den kjernen du har på maskinen. I forbindelse med en nyinstallasjon er dette som regel i form av moduler i /lib/modules/2.4.x/kernel/drivers/net/. Det kan være så enkelt at modulen må lastes med et spesielt oppsett ala «/sbin/modprobe 3c505
io=0x300 irq=10 dma=6". Deretter benytter du f.eks. “netconfig” til å sette opp eth0 etterpå. På denne manuelle måten kan du også parametersette flere nettverkskort samtidig dersom de er av samme type. Dette kan se slik ut: «/sbin/modprobe 3c505
io=0x300,0x340 irq=10,11 dma=6,7". Mange muligheter mao.
I neste nummer:
ISDN, modem og WLAN (trådløst nettverk). n

|
 |
|